Slik blir skolestarten smidigere

De aller første skoledagene kan være vanskelige. Høgskolelektor Hilde Dehnes Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge har i sin doktorgradsavhandling undersøkt pedagoger og SFO-lederes tiltak i forbindelse med skolestart samt utforsket barnas egne erfaringer med denne milepælen i livet.

Det skriver forskning.no.

Hogsnes har avdekket holdninger og praksis rundt skoleforberedende aktiviteter. I tillegg fulgte hun flere barn tett i deres siste måneder i barnehagen og deretter i deres første måneder på skolen.

Hun mener at skolefritidsordningen (SFO) får uforholdsmessig lite oppmerksomhet i overgangen fra barnehage til skole.

Mangelfull dialog

For noen av barna Hogsnes fulgte, fortonte SFO seg som et «venterom» før skolestart: De var forberedt på å begynne på skolen og opplevde ikke at SFO levde opp til deres forventninger.

Nedprioriteringen av SFO forspiller ifølge Hogsnes potensialet som denne institusjonen har til å skape en mer sømløs overgang fra barnehage til skole.

Hun etterlyser god kommunikasjon mellom SFO-ledere og de pedagogiske leder i barnehagene. Hun løfter fram eksempler fra doktorgradsarbeidet som synliggjør problematikken:

SFO-ansatte skjønte ikke

Barn fra en av barnehagene hadde mye erfaringer fra leking i skogen, men opplevde at denne arenaen for lek ble fratatt dem på SFO, der det kun var de eldste barna som fikk lov til å bruke skogen.

En annen barnehage hadde et sterkt fokus på miljøvern, og noen av barna som kom herfra var glødende opptatt av dette. For dem var det helt naturlig å plukke opp søppel som de fant og levere dette til de voksne. Dette forsto ikke de SFO-ansatte.

Når skolestarterne møter leker og læringsmateriell i SFO og skole, benytter de seg av felles erfaringer med tilsvarende leke- og læringsmateriell fra barnehagen.

• LES OGSÅ: – Trenger ikke skole-light.
• LES OGSÅ: Ønsker flere yrkesgrupper inn i skole og barnehage.

Overgangsprosjekt

Gjenkjennelige objekter som bildebøker, elementer fra naturen og lekemateriell er eksempler på gjenstander som kan fungere som slike «grenseobjekter».

Hogsnes presiserer at hun ikke ønsker å oppmuntre til at barnehagen skal legge premissene for hva skolen skal gjøre i skolestarten. Hun framhever også betydningen av å kunne hospitere i hverandres virksomheter:

– Det hadde vært en stor fordel om førsteklasselæreren eller SFO-ansatte var en del av de skoleforberedende aktivitetene i barnehagetiden. Samtidig er det viktig at de pedagogiske lederne i barnehagen beveger seg på tvers av arenaene, slik at de har kunnskap om hvor barna skal, ellers blir det ikke lett for dem å formidle realistiske forventninger til barna, sier Hogsnes.