Det er i disse lokalene at Espira og Selvaag Bolig ASA vil bygge barnehage. Byrådet i Oslo har avslått søknaden om tilskudd. Likevel vil ikke byrådet annullere kravet om at barnehagen skal bygges.

Nektet tilskudd til barnehage – vil ikke oppheve krav om utbygging

– Det er helt på jordet at kommunen kan stille krav om bygging av noe som kanskje ikke skal brukes. Hvem skal bære kostnadene for det, spør Kristoffer Gregersen i Selvaag Bolig ASA.

Publisert Sist oppdatert

I desember i fjor avslo Oslo kommune søknaden fra Kunnskapsbarnehagen Espira om tilskudd til drift av barnehager knyttet til de to store boligutbyggingsprosjektene Nybyen og Krydderhagen.

I begge byggesakene hadde kommunen stilt et rekkefølgekrav om at det skulle etableres barnehager i tilknytning til boligkompleksene før alt av boliger kunne tas i bruk.

Lovfestet rett

Det rødgrønne byrådet i Oslo har en avtale med partiet Rødt om at bare kommunen selv og ideelle private aktører skal få etablere nye barnehager i Oslo i inneværende periode.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bekreftet at Oslo kommune har anledning til å avslå søknader om tilskudd så lenge kommunen oppfyller den lovbestemte retten til barnehageplasser.

Denne lovbestemte retten mener Oslo kommune å ha oppfylt uten de barnehagene kommunen selv forlangte at utbyggerne Selvaag Bolig og AF Gruppen skulle sette opp.

Nå risikerer de som i 2018 og 2019 skal flytte inn i Krydderhagen og Nybyen at barnehagelokalene der blir stående tomme samtidig som de må reise til et annet sted i byen for å levere og hente barna sine i barnehage.

Verken kan eller vil

Venstres Guri Melby har i et skriftlig spørsmål til byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), problematisert avslaget og rekkefølgekravet:

«Hvordan forholder byrådet seg til rekkefølgekravene som er stilt i de to aktuelle sakene? Er kravene å anse som opphevet?»

Svaret fra byråden kom i forrige uke:

«Rekkefølgekravene som bystyret har vedtatt i reguleringen av de to omtalte prosjektene, står fremdeles. Jeg har verken myndighet til eller ønske om å oppheve rekkefølgekravene som bystyret vedtok, men som jeg har sagt tidligere, går vi gjerne i dialog med utbyggerne for å finne en løsning, om utbyggerne ønsker det,» skriver byråden.

«Oslo kommune vil ikke stå i veien for løsninger som sikrer at både rekkefølgekrav om boliger og barnehager oppfylles i nye boligprosjekter,» legger Tone Tellevik Dahl til i sitt svar til Guri Melby.

Monopol

Venstre-politiker Melby er ikke beroliget av svaret.

– Det å bruke rekkefølgekravet har vært et effektivt og godt virkemiddel for å få barnehageutbygging i Oslo. Men det er krevende for utbyggerne hvis de risikerer å stå med tomme barnehagelokaler når de åpner leilighetsbyggene. Det er en unødvendig usikkerhet å gi dem. I tillegg vil det oppfattes meningsløst for folk som flytter inn i blokkene hvis de kommer i en situasjon der ferdig bygde barnehager lokalt ikke skal brukes og de samtidig må ta t-banen til et annet sted i byen for å få barnehageplass, sier Guri Melby til barnehage.no.

Hun mener det er feil å skulle kunne stille krav om bygging uten at det følger med en garanti om at lokalene skal brukes.

– Det gir også en merkelig monopolsituasjon. Man kan både se for seg at det blir uforholdsmessig dyrt for kommunen hvis de forplikter seg til å kjøpe lokalene for den prisen utbyggerne krever. Man kan også se for seg at kommunen dikterer prisen fordi utbygger ikke har noe annet valg enn å selge til kommunen, sier Guri Melby.

– Det skal bli interessant å se hva som blir konsekvensene av denne politikken, legger hun til.

– Helt på jordet

I Selvaag Bolig ASA ser kommunikasjonsdirektør Kristoffer Gregersen med undring på det Oslo kommune holder på med.

– Det er helt på jordet at kommunen kan stille krav om bygging av noe som kanskje ikke skal brukes. Hvem skal bære kostnadene for det? spør Gregersen.

Han mener ingen er tjent med denne situasjonen, verken kommunen, barn, boligkjøpere eller utbyggere.

Selvaag Bolig stiller også spørsmål ved den monopolsituasjonen som krav om utbygging med kun én mulig kjøper kan gi.

– Det kommer vi til å undersøke lovligheten i, sier Kristoffer Gregersen.

Bygger ferdig

For Selvaag Boligs prosjekt Nybyen i bydel Bjerke har Selvaag denne uka skrevet ny avtale med Espira om at man skal fullføre byggingen av barnehagen som kommunen ikke vil gi driftstilskudd til.

Dette er en stor barnehage med 144 storbarnsekvivalenter.

– Det dreier seg om en tilleggsavtale som går ut på at vi skal bygge ferdig barnehagen sammen med Selvaag Bolig. Samtidig vil utbyggeren søke om utsettelse på rekkefølgekravet, og det vi håper på er en utsettelse til juni 2019, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira.

Vurderer annen bruk

Barnehagen kommer ikke til å åpne som barnehage hvis Espira ikke får kommunalt tilskudd.

– Hvis kommunen i 2019 vurderer at det fortsatt ikke er behov for barnehagen, hvilket vi stiller oss uforstående til, så får Selvaag og vi ta ansvar for at barnehagen i alle fall blir oppført. Og skulle det ikke være grunnlag for å sette en barnehage i drift, vil vi åpne for å bruke lokalene til andre formål, sier Jens Schei Hansen.

– Hva slags formål tenker dere?

–  Det er ikke avklart ennå. Men det vil bli noe som er bra for beboerne i komplekset – noe for barn, sier han.

Espira uttrykker sterk tvil til at Oslo kommunes beregning av framtidig behov for barnehager er riktig.

– Vi kjøper ikke byrådens beregninger, og vi tror ikke at tallene tar høyde for at det kommer store boligprosjekter i årene som kommer. Dette er et politisk spill, og den type spill ønsker ikke Espira å være en del av, sier Jens Schei Hansen.

 Ber om at kravet annulleres

AF Gruppen, som er i ferd med å realisere Krydderhagen i bydel Grünerløkka, frykter at rekkefølgekravet for deres del kan få svært uheldige konsekvenser. Dette rekkefølgekravet er formulert noe annerledes enn det Selvaag Bolig ASA forholder seg til.

– Våre advokater tolker det slik at det kan oppfattes slik at vi skal ha en barnehage i drift før rekkefølgekravet er oppfylt. Det er kanskje ikke tilstrekkelig at vi har en ferdigattest for en barnehage. Vi ønsker ikke å sitte med den risikoen. Derfor har vi sendt et brev til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune der vi gjør rede for kjennelsen fra Fylkesmannen om at Oslo kommune ikke har behov for barnehage på vårt område. Vi mener derfor at rekkefølgekravet må frafalles, og vi har bedt om en rask tilbakemelding på det, sier prosjektleder Espen Friis Jørgensen i AF Eiendom.

Utbyggeren har også orientert bestillerenheten i bydelen om dette kravet.

Vil helst ha barnehage

– Hva gjør dere hvis kommunen konkluderer med at det faktisk likevel er behov for denne barnehagen?

– Det er flere muligheter og flere alternativer. Et slikt svar vil også ha noen juridiske sider. Men dette ønsker jeg ikke å spekulere i nå.

– Vil det være et alternativ for dere å inngå avtale med Oslo kommune som eier og driver av barnehagen?

– Vi holder alle muligheter åpne. Men det vil jo bli ganske spesielt med tanke på bakgrunnen for den situasjonen vi er kommet opp i. Det vi ønsker å være klare på er at vi ideelt sett ønsker å ha en barnehage med i prosjektet. Prosjektet trenger det, og både bygninger og uteområde er planlagt utfra at det skal være barnehage der, sier Espen Friis Jørgensen i AF Eiendom.

Byråden: «God dialog»

Byråd Tone Tellevik Dahl påpeker overfor barnehage.no at Oslo kommune har ambisjoner om å bygge langt flere barnehager enn dem som omfattes av den lovfestede retten.

Hun synes ikke det er problematisk at kommunen stiller rekkefølgekrav selv om barnehageplasser fortrinnsvis realiseres i kommunal regi.

«Oslo kommune har i dag god dialog med boligutviklerne som ferdigstiller boligprosjekter med barnehage innregulert de nærmeste årene, og det er grunn til å anta at kommunen vil komme frem til avtaler som både Oslo kommune og de private boligutviklerne kan leve med», skriver byråden i en e-post til barnehage.no.

Hun ser ingen grunn til å avvikle praksisen med å legge inn rekkefølgekrav i boligprosjekter med barnehager innregulert selv om kommunen har strammet inn barnehagepolitikken.

« Vi ser at dette har fungert godt og det er positivt at det kommer mange nye barnehager i forbindelse med boligutviklingsprosjekter,» skriver Tone Tellevik Dahl.

– Utbyggers eget ansvar

– Utbygger Selvaag mener det er «helt på jordet» at kommunen kan stille krav om bygging av barnehager som kanskje likevel ikke skal brukes. Vil ikke Aps politikk kunne føre til tomme lokaler?

«Både i kommuneplaner, områdeplaner og detaljreguleringen peker man ut områder til sosial infrastruktur. Dette for å sikre at man har arealer når behov oppstår frem i tid. Som en kommune som også skal ivareta de fremtidige generasjoner må vi føre en forsvarlig og fremtidsrettet arealplanlegging. Vi har ikke tenkt å la barnehagelokaler stå tomme i tiden fremover, men ønsker at de fortrinnsvis skal driftes i kommunal regi. Det er ikke nødvendig å etablere 3 000 nye barnehageplasser for å sikre den lovfestede retten til barnehageplass, men byrådet ønsker å øke dekningsgraden slik at flere barn kan få et barnehagetilbud. At det er forskjell mellom lovens krav og det politiske målet om 3 000 plasser er klargjort i fylkesmannens vedtak i Espiras klagesak. Oslo kommune har stor frihet når det gjelder å vurdere hvem som skal få finansiering til å bygge ut barnehagekapasitet som overstiger den lovfestede retten og i utgangspunktet ønsker byrådet og bystyrets flertall at dette skal skje ved økt kommunal barnehageutbygging. Slik jeg ser det er det ingen reell fare for at det vil bli stående tomme barnehagelokaler, så fremt utbyggerne ikke ønsker Oslo kommune inn som barnehageeier, skriver byråd Tone Tellevik Dahl og legger til:

«Det er i så fall utbygger som må ta ansvar for at de setter seg i en slik situasjon. Det er det per i dag ingenting som skulle tilsi.»

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS