– Dette er noe annet enn det de vanligvis gjør, sier pedagogisk leder i Nissebo Norlandia barnehage i Bodø, Åse Helen Aanes.
Sammen med assistent Monika Hamlot og 11 spente førskolebarn, inntok de Bodø buldrehall hvor klatreinstruktør Harald Karlsen tok i mot dem. Deretter sto tre aktive, spennende og for noen, skumle timer for døren.
Se bildeserie øverst i saken.
– Det fine med klatring, er at det er noe alle mestrer, uansett hvilket nivå de er på. Og du får brukt hele kroppen, inkludert hodet, sier Karlsen.
I eget tempo
Aanes, som var med fjorårets førskolegruppe på den samme avslutningen, legger til at ungene har gledet seg enormt til klatringen.
– Klatring handler ikke om konkurranse eller ballteft, men å prøve seg i sitt eget tempo.
Dominic (6) fikk seg en aldri så liten idrettsskade og måtte ha plaster, men det la ingen demper på aktivitetsnivået hans.
– Vi er her for å lære og klatre som aper! sa en gledesstrålende gutt og viste stolt fram skaden i hånden.
Kiler i magen
For noen var ikke dagens aktivitet det første møtet med buldrehallen. Julian (6) hadde nemlig vært der før, han.
– Ja, jeg var her en annen gang. Så to ganger! Det er artig!
Annonse
– Er det ikke skummelt i det hele tatt?
– Nei, og selv om jeg har litt høydeskrekk! konkluderer Julian.
Alle som vil, får prøve seg i veggen, kyndig sikret av instruktør Karlsen som gir veiledning underveis. De som vil, får «falle» den siste halve meteren ned og Viktoria (6) hviner av fryd når hun treffer madrassen.
– Det kiler i magen! Mer! ler hun og piler like gjerne opp klatreveggen i et imponerende tempo uten å vente på tauet.
Noe av det artigste er å hoppe ut fra veggen og ned på madrassen. De slår seg kanskje litt, men er stort sett enige i at det er slik det er når man klatrer. Hamlot og Aanes trøster og blåser på et rødt øre og en sår finger, også er det full fart igjen.
Rappellering viser seg å være litt av en kunst, men ungene skjønner fort hva instruktøren mener når han ber dem stikke ut rumpa og sparke i fra.
– Wohoo! hviner Dominic og sikrer seg at alle ser ham.
Også de to voksne blir ivrige og får prøve seg både med og uten tau.
Forventningsfulle
Førskoleungene visste godt at det var hit de skulle for å ha avslutning. De fikk nemlig med seg hvor artig det var for de som gjorde dette i fjor og de har gledet seg veldig.
– Ungene er i en alder nå hvor de vokser alle veier. Klatring er perfekt for dem, sier en fornøyd pedagogisk leder, som hinter til Karlsen at de gjerne vil beholde avslutningstilbudet i buldrehallen.
Klatring for barn er et populært tilbud i Bodø og klatreklubben har lange ventelister for barn, og Karlsen skulle ønsker at flere barn fikk føle mestring i veggen der de spiller på lag med både seg selv og den voksne som sikrer dem.
Det er likevel ikke like lett for alle. For noen barn, er det tryggere å løpe rundt og holde seg i barneveggen. Alle får likevel det samme tilbudet, og om det blir for skummelt når selen er på, tas den av uten at noen gjør noe nummer ut av det. Begge de voksne er tilgjengelig for ungene hele tiden og det vises godt hvor viktig det er for ungene når Aanes legger seg ned på madrassen for å invitere til en hvil. Plutselig har hun tre/fire seksåringer inntil seg som bare trenger en liten ladestopp før de fyker av gårde igjen. Enten for å leke eller klatre. Eller som Ellinor (6); danse.
For det passer også godt inn i en buldrehall når sommerferien og en helt ny verden står for dør. Og når det har vært så mange meter oppe i lufta og vinket ned til alle de små menneskene på bakken, blir nok skolestarten så lett som bare det.
