Fredag 24. mars la regjeringen frem ny stortingsmelding om norsk skole. Tidlig innsats er sentralt i meldingen, og flere barnehagelærere er ett av tiltakene for den aller første delen av utdanningsløpet.
Andelen barnehagelærere skal økes fra 38 prosent i dag til 44 prosent.
Regjeringen kommer også med forslag til en bemanningsnorm i løpet av våren 2017. I de dårligst bemannede barnehagene er det i dag én voksen på sju store barn, mens de best bemannede har én voksen per fem store barn, ifølge regjeringen.
Les også: Regjeringen skjerper kravene til bemanning
Først kvantitet - så kvalitet
Til barnehage.no sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det regjeringen nå gjør er å oppfylle punktet i regjeringserklæringen om å ha en bemanningsnorm på plass innen 2020. Han sier at det er to hovedgrunner til at dette settes i gang nå.
– Vi er opptatt av det vi omtaler som kompetansekrav for ansatte. Vi er veldig opptatt av kompetansen blant dem som jobber i skolen, og vi er opptatt av at flere av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere. Vi har nå vært gjennom ti år med voldsom utbygging av antall plasser, hvor private barnehager har bidratt stort. Det neste store prosjektet er kvalitet og innhold, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Viktig for alle
Den andre grunnen er at barnehagesektoren i dag ifølge statsråden ikke er veldig tungt regulert. Det vil han gjøre noe med.
– I den oppbyggingsfasen som vi fortsatt er i, vil også et parti som Høyre – som er skeptisk til å detaljstyre kommunene – skjerpe kravet til antall barnehagelærere. Det er viktig for de ansatte, og det er viktig for barna. Antallet barnehagelærere er ikke minst viktig for miljøet i en barnehage. Det betyr noe at barnehagelærere har andre kolleger å spille på i avdelingen. Slik det er nå, er pedagogen veldig ofte alene, men med fagarbeidere og assistenter rundt seg, sier Torbjørn Røe Isaksen.
413 millioner i året
Før jul ble det gjennom budsjettforliket mellom regjeringen, KrF og Venstre satt av 172 millioner kroner i inneværende år for å ansette flere pedagoger i barnehagene. Disse pengene slår inn fra høsten.
– Dette vil gi en helårseffekt på 413 millioner kroner for å få flere pedagoger i barnehagene. Det vi gjør da for å binde bruken av de pengene, er å varsle at vi vil øke barnehagepedagognormen tilsvarende dette beløpet, sier Røe Isaksen.
Sikter mot 50 prosent
Gjennom Lærelyst-prosjektet har regjeringen varslet at man på sikt ønsker seg enda høyere opp.
– Men det er selvsagt et budsjettspørsmål, sier statsråden som på kort sikt regner med at skjerpede krav vil føre til litt flere dispensasjoner en del steder.
– Men på litt lengre sikt utdanner vi nok barnehagelærere til å oppfylle både den nye normen og ambisjonen om 50 prosent barnehagelærere. Det vi gjør nå er å ta et langt steg i riktig retning.
– Noen vil hevde at en norm på 44 prosent pedagoger nå er for lite offensivt?
– Det er så offensive som vi kan være for 400 millioner kroner, sier Torbjørn Røe Isaksen til barnehage.no.
Les også: Sammen i kampen for flere pedagoger
Les også: Sp sier nei til å lovfeste antall pedagoger
Les også: - Vi har nok barnehagelærere til å innføre pedagognorm nå!
Fordeles likt
Et spørsmål som mange barnehageeiere har stilt seg etter at budsjettvedtaket om 172 millioner kroner til ekstra pedagoger er, hvordan skal pengene fordeles?
– Noen sier at vi bør fordele pengene til de kommunene som har få barnehagelærere i dag. Men for det første ønsker vi ikke å belønne dem som ikke har satset på denne sektoren. For det andre får kommunene gjennom denne satsingen betalt for første steg på veien mot en pedagogandel på 50 prosent i barnehagene. Så pengene går både til dem som har mange pedagoger og dem som ikke har det. Hvis vi stiller et lovkrav, må vi gi penger til alle som skal tilfredsstille kravet.
Viktig sammenheng
Samtidig som regjeringen skal få opp antallet pedagoger, varsler de en bemanningsnorm. Dette vil det ifølge Røe Isaksen gå ut en høring om i løpet av våren.
Øie-utvalget anbefalte i 2013 en norm på én voksen per tre barn under 3 år, og én voksen per seks barn over 3 år. Torbjørn Røe Isaksen vil ikke forskuttere hva regjeringen lander på.
– Det vil komme når høringen kommer. Det som er viktig for oss, er å se disse tingene i sammenheng. Hvis vi bare har en bemanningsnorm, vil barnehagene kunne unngå å ansette pedagoger. Og har du bare en pedagognorm, vil barnehager kunne få opp andelen pedagoger ved å ha færre fagarbeidere og assistenter. Når vi nå løfter oss på begge områdene, vil det også bli lettere å oppfylle innholdet i den nye rammeplanen som kommer til våren.
Det vil komme regler
– Hvordan skal bemanning og pedagogandel måles? Det er jo både problemer knyttet til for eksempel møter, vakter og sykefravær?
– Det kan jeg ikke svare på. Når pengene fordeles, så vil det komme regler for alt dette. Men i dag vurderes det utfra bemanningen i kjernetiden på dagtid. Det antar jeg kan være en mulig måte å se på dette også i framtida.
– Hvordan skal den enkelte barnehagen innrette seg for å få del i de 172 millionene som kommer i høst?
– De vil bli fordelt til kommunene. Så vil kommunene fordele midlene mellom private og offentlige barnehager utfra vanlig fordelingspraksis. Vi skal være tydelige på at de skjerpede kravene kommer. Så må alle kommunene i Norge forholde seg til det og sørge for at det er økonomisk rom til å innfri kravene.
Store forskjeller
I dag er det veldig stor forskjell på hvor mye penger den enkelte kommune gir i tilskudd til barnehager.
Private Barnehagers Landsforbunds tall, etter å ha hentet inn vedtak fra 208 kommuner i 2016, viser at det blant barn på 0-2 år var 87.638 kroner i forskjell på den kommunen som gir mest i tilskudd per barn og den som gir minst. Blant barn på tre år og opp var forskjellen per barn 61.583 på største og minste tilskudd.
– Hvordan kan man kreve lik bemanning hvis rammebetingelsene skal være så ulike?
– Jeg forstår at mange reagerer på det. Men når utgangspunktet for systemet er at offentlige og private barnehager behandles likt, vil det i hvert fall bli like betingelser for de kommunale og de private barnehagene i den enkelte kommune.
Nei til stykkpris
– Man kan også se for seg en stykkprisfinansiering, knyttet opp mot det å oppfylle en bemanningsnorm og en pedagognorm?
– Ja, det kan man tenke seg. Men rammefinansieringen vi har i dag står seg godt. Situasjonen blir tilsvarende det den er i dag. Alle barnehagene blir underlagt det samme regelverket. Det er krav til pedagogandel i dag også, og så løser kommunene dette litt ulikt.
– Men det er i dag i praksis ingen bemanningsnorm?
– Nei, det har vi ikke. Men det betyr ikke at man må ha en nasjonal stykkprisfinansiering for å innføre det. For det første er det viktig at lokaldemokratiet selv kan bestemme over lokale prioriteringer. Vi har nasjonale satsinger, men de lokale myndighetene må selv få avgjøre hvordan de skal oppfylle kravene og hvor mye penger de skal legge i det. For det andre vil en stykkprisfinansiering også lett kunne føre til urimelige utslag, sier Torbjørn Røe Isaksen og minner om at det også er store variasjoner i hvor mye penger en kommune bruker per elev i grunnskolen.
– Det er en variasjon som jeg mener vi må leve med – og ønsker å leve med – hvis vi skal ha et reelt lokaldemokrati, sier kunnskapsministeren.
PS! Regjeringen opererer med en pedagogandel i norske barnehager på 38 prosent, mens Private Barnehagers Landsforbund bruker andelen 41 prosent. Forskjellen skyldes, ifølge PBLs avdeling for samfunnsøkonomi, at PBL holder familiebarnehager utenom regnestykket. Dette for å skape et mer reelt bilde av den faktiske situasjonen i ordinære norske barnehager.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
