Det er opp til barnehagepersonalet å tolke rammeplanen for barnehagen og hva som skal vektlegges i arbeidet med barn. I arbeidet med implementeringen av den nye rammeplanen er det mange hensyn å ta, derfor vil jeg dele mine tanker om hvor fokuset burde være. Samfunnsmandatet er byggesteinen for rammeplanen, og det viktigste barnehagene må forholde seg til for å sikre kvalitet i innholdet.
Det kan virke som at denne kvaliteten fra politisk hold først og fremst gjelder økt fokus på mer systematisk faglig læring. I alt arbeid i barnehagen skal danning, demokrati og medvirkning danne grunnlaget, også i alle kunnskapsområdene.
Jeg vil i denne kronikken dele noen tanker om hvilke utfordringer som barnehagelæreren har i denne implementeringen.
Kunnskap om innhold
Som barnehagelærerstudent har jeg arbeidet mye med den gamle rammeplanen fra 2011. Den er blitt brukt til å lage didaktiske planer, og til alle de forskjellige oppgavene vi har skrevet. Som assistent i barnehage før studiet, hadde jeg også litt kjennskap til rammeplanen, men da hovedsakelig til fagområdene.
Selv om rammeplanen ble hyppig brukt i arbeidet, var det var ganske sent i studiet det gikk opp for meg hvor mye nyttig som sto i de innledende kapitlene. Etter kunnskapen jeg har bygget opp på studiet, og arbeidet jeg nå har gjort med den nye rammeplanen fra 2017 på master i barnehagekunnskap, ønsker jeg å dele litt av hva jeg mener fokuset bør rettes mot i arbeidet med implementering av den nye rammeplanen.
Fokuset burde rettes mot det som er fundamentet til rammeplanen, nemlig barnehagens samfunnsmandat nedfelt i barnehagelovens formålsparagraf. Denne legger grunnlaget for de innledende kapitlene av rammeplanen, men kan lett bli oversett, når det er så mye en skal gjøre. Jeg vil at det skal tas ekstra hensyn til medvirkningsbegrepet, som blir utdypet litt bedre i rammeplanens kapittel om barns medvirkning.
Barnehagens samfunnsmandat
I barnehagens samfunnsmandat står det at barnehagen i samarbeid med hjemmet skal fremme omsorg og lek, deretter læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Videre kommer demokrati fram som en essensiell del av barnehagens mandat (Rammeplan, 2017).
Dette mener jeg retter oppmerksomheten mot hva som er de viktigste arbeidsområdene barnehagen har i samfunnet. Først og fremst omsorg og lek, så kommer læring og danning. Demokrati er grunnleggende for det norske samfunnet og demokratiske erfaringer fra tidlig barndom er et nyttig grep i et dannings og læringsperspektiv. Det vil kunne gi barn mulighet til å utvikle kritisk og reflektert tilnærming til samfunnet. Dermed kan de bli samfunnsborgere som er villig til å utvikle seg videre og dermed ikke stagnere.
Rammeplanen
Fagområdene som står skrevet i rammeplanen er for rettet mot skolen, som er det neste steget i utdannelsesløpet, og for lite fokusert på verdiene som kommer fram i formålsparagrafen.
Barnehagens mandat tilsier at en skal se barna som subjekter her og nå, og bygge på deres initiativ i hverdagen. Men også legge opp til at barna kan utvikler nye kompetanser og få muligheten til å tilegne ny kunnskap på sine egne premisser.
Som Biesta (2015) skriver, er det viktig å finne balansen mellom det innholdsmessige og det barnesentrerte. Han skriver at hvis en kun forholder seg til det innholdsmessige vil en forsøke å tilpasse barnet og dermed ikke la barnet påvirke innholdet.
I fagområdene er det mye fokus på hva barna skal lære for å være klar til skolen. Fredriksen (2013) skriver om at utdanningspolitiske føringer har en tendens til å ønske å fokusere på de målbare delene av innholdet i barnehagen. Innhold som er mer gjenkjennelig i skolen.
Jeg opplever ikke at det er dette mandatet gir oss i oppgave. I barnehageloven er skolen bortimot ikke nevnt. Det som står er en paragraf om et samarbeidsutvalg mellom skole og barnehage i kommunens regi.
I mandatet står det at barnehagen i samarbeid med hjemmet gi barna omsorg og lek. Vi skal gjennom omsorg og lek fremme læring og danning, der medvirkning er et av de viktigste fundamentene for dette arbeidet. Barnehagen skal være en pedagogisk institusjon. Barnehagelærerne må legge opp til forskjellige aktiviteter som barna har nytte av, både gjennom planlagte aktiviteter og gjennom den frie leken. I denne leken er det de voksne som legger rammene for hvilke leker, og hvilket materiell som er tilgjengelig. Og dermed legger føringer for hvilken lek som skjer, og hvilken form denne leken kan ta.
Det er forskjellige tilnærminger til hva barnehager vektlegger som det viktigste barna har med seg fra barnehagen. Når barna går ut av barnehagen er det viktig at de er klare for å møte skolen, men det er viktig å tenke gjennom hva vi vil at de skal ha med seg fra barnehagen. Spørsmålet er om barna senere skal være nysgjerrige, kritiske til kunnskapen de skal tilegne seg, eller skal de sette Norge i et godt og vakkert PISA-lys?
Barns medvirkning og arbeidsmåter
Barn skal ha mulighet til medvirkning, det er en av hjørnesteinene i barnehagens mandat. Det er fokus på barns medvirkning angående hva en skal basere arbeidet i barnehagen på.
«Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning.» (Rammeplanen, 2017).
I fagområdet om antall, rom og form står det at personalet skal bruke matematiske begreper aktivt og reflektert i hverdagen. Om personalet benytter seg av slike begreper i hverdagen er det flott, men jeg mener det må ses som en bonus, da demokrati og medvirkning er sentralt i arbeidsmetodene.
«Personalet skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter» (Rammeplanen, 2017).
Hvis det fokuseres for mye på læringsutbytte i fagområdene, kan det skape mer hodebry enn nødvendig. Medvirkning gir barna mulighet til å lære og utforske det de selv ønsker. Det er også viktig å huske at rammene vi voksne legger for barna, har stor påvirkningskraft for hva de vil interessere seg for.
Jeg ser at det kan være vanskelig å fokusere på medvirkning når en skal leve ut målformuleringene i rammeplanens fagområder. Det er viktig at barnehagelærere har et bevisst forhold til medvirkning i arbeidet sitt. Barn får demokratiske erfaringer gjennom medvirkning, gjennom at de blir sett og hørt, og erfare å bli tatt på alvor.
«Personalet skal invitere til utforsking av både muntlige språk og skriftspråk» (Rammeplanen, 2017).
Jeg leser dette som at personalet skal implementere språkopplæring som en vokseninitiert aktivitet, men rammeplanen vektlegger tidligere at det er barna som skal vise interesse, og dermed skal personalet følge deres interesser. Jeg sier ikke at de voksne ikke skal arbeide med språket som fokus, det handler om hvorfor en skal arbeide med språket. Det muntlige språket er selvfølgelig viktig i barnehagen, og det er vanskelig å ikke utforske. Blir skriftspråket brukt aktivt i hverdagsaktiviteter av personalet, vil det kunne skape interesse for skriftspråket hos barna.
Barnehagen er en pedagogisk arena hvor en skal ha pedagogiske opplegg og aktiviteter som er vokseninitierte, men er det fagområdene som skal diktere fokuset eller er det barnas egne interesser som skal legge føringer for aktivitetene? En skal ikke være redd for å prøve ut nye aktiviteter, og en kan bli overasket over hva barn klarer med litt hjelp. Det jeg vil er at dette skal baseres og videreføres på bakgrunn av samfunnsmandatet, ikke kun etter hva som kommer fram i fagområdene.
Fokus i arbeidet
Det er mange faktorer som spiller inn for hva barna er interessert i. Familien, underholdningsmedier, venner og hva de ser på vei til barnehagen er eksempler på noen. Med slike faktorer i bakhånd mener jeg det viktigste vi kan ta med oss fra rammeplanen er formålsparagrafen.
Barns medvirkning er viktig, for det gir barn demokratiske erfaringer og agentskap over egen læring. Det kan være for lett å bli for fokusert på alle formuleringene som vektlegger hva en «skal» gjøre, og så glemme det viktige grunnlaget som kommer fram tidligere i rammeplanen.
Fagområdene er nyttige i at de gir en retning en kan arbeide, men de burde ikke legge for sterke føringer på arbeidet, da vil vi få en førskole som kan gi skoleleie 6 åringer.
Formålsparagrafen vektlegger medvirkning, demokrati og danning, ikke realfagskompetanse. At en får gjort alt som står i fagområdene burde ikke overskygge alt det andre viktige arbeidet i barnehagen. Skal vi se barn som mennesker med egne meninger og agenter i egen læring, må vi se til mandatet.
Rammeplanens fagområder kan i en ideell situasjon bli oppfylt fullt og helt, men i en travel hverdag vil jeg oppfordre barnehagelærere, barnehageeiere og alle andre i barnehagen å fokusere på mandatet nedfelt i formålsparagrafen.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
Referanser
Biesta, G. (2015). Hva skal vi gjøre med barna? Om utdanning, motstand og dialogen mellom barn og verden. I J. Klitmøller & D. Sommer (Red.), Læring, dannelse og utvikling: kvalifisering for framtiden i barnehage og skole (s. 109-125). Oslo: Pedagogisk forum.
Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen : barns erfaringer som grunnlag for all læring. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
