– Har vi glemt at barn må gjøre for å lære?

Dette er en kommentar til intervjuet med Peder Haug og Harriet Bjærrum Nielsen om Reform 97: Seksårsreformen 20 år etter: – Gi seksåringene førskolen tilbake.

Endelig uttaler to forskere seg entydig omkring skolestart og læringstrykk for fem/seksåringer! Jeg er allmennlærer og førstelektor i pedagogikk, og har arbeidet i barnehagelærerutdanningen i mer en 20 år - og de siste to årene i grunnskolelærerutdanningen. Jeg har disse to årene engasjert meg i “Begynneropplæring” både i forsknings- og utviklingsarbeid, som kontaktlærer i praksis på besøk i klasserommene, i undervisning av masterstudenter og i skrivearbeid.

Fra barnehageforskningen har jeg tatt med meg interessen for betydningen av det fysiske miljøet (jfr artikler av Evenstad og Becher; 2010 - 2015). Nå har jeg en liten studie (kun 15 rom i det empiriske materialet) av førsteklasserom som skal publiseres i en tverrfaglig bok om “Begynneropplæring” på Universitetsforlaget i løpet av 2018. I denne studien har jeg foto av ulike førsteklasserom, hovedsakelig fra Osloskolen. Jeg tror faktisk det kan være forskjeller her mellom Oslo og resten av landet slik det er når det gjelder barnehagerommene. Men vi har ikke systematiske studier av dette enda.

Det som er slående er at alle klasserom er fylt opp med pulter og stoler. Det er slett ikke plass til lek eller lekende tilnærmingsmåter slik det var da jeg selv arbeidet i første klasse i 2000 til 2001 - og slik Elisabeth Bjørnestad beskriver i sin doktoravhandling fra 2009.(Empirien fra avhandlingen er fra tidlig 2000-tall). Det er ikke plass til en liten lesekrok engang i mange rom - noe som er underlig siden fokus på lesing er så sterkt. Dette er altså et noe annet inntrykk enn det Haug hevder er en positiv tilførsel til begynneropplæringen.

Og jeg tror det har skjedd noe radikalt med syn på barn og praksis når det gjelder forståelsen for bevegelse, fysisk miljø og lek etter innføring av kunnskapsløftet i 2006 der det ble krav om fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag (også kroppsøving, estiske fag osv).  Noe lignende påpekes av Nielsen i oppslaget. Inntrykket av "sittende læring" eller "forstolning" som Carsten Jensen kaller det er ganske tydelig etter det jeg ser. På tross av TIEY-stasjoner – for der sitter de jo også, selv om oppgavene kan være preget av spill, ofte med et individuelt konkurranseelement.

Men hva kan man vente at politikere møter dette med? Antagelig vil de vise til land i Europa der barn starter enda tidligere på skolen. For eksempel Belgia, som har skolestart fra barna er to år. Organiseringen for de minste ligner mye på barnehage i Norge, men fra første stund har det fysiske miljøet en stor betydning. Med kollega Randi Evenstad har jeg besøkt klasserom i Belgia og England.  Vi ser både barnehagerom/klasserom der barna har en masse muligheter for lek og bevegelse. Rommene kan for oss virke fullstappet med utstyr og plakater på veggene.

Imidlertid, barna er i lek (og læring?) og kan forflytte seg om de ønsker det inni det store klasserommet. Ofte står de ved bord eller "baljer" med ben der det er vann, sand og leker. De eksperimenterer eller konstruerer sine lekeverdener.  I den belgiske barnehagelærerutdanningen er det å lage et konkret lekearrangement (workshop) en del av arbeidskravene fra første år i utdanningen.

• LES OGSÅ: Det var en gang ei barnehagetid…
• LES OGSÅ: Håvard Tjora: – Vi har en overgang til skolen som kan ta livsgnisten fra barn.

Det betyr altså at leke- og læringsmiljøene er en sentral del av pedagogikken. Denne fortellingen innebærer ikke at vi skal kopiere den belgiske modellen for "skole". Der er helt sikkert svakheter på andre områder, for eksempel antall voksne pr barn. Men betydningen av at det fysiske miljøet både "leker" og "lærer" barna kan vi kanskje ta med oss?

 I Reggio Emilia, Steiner-pedagogikk og Montessori-pedagogikk finner vi også fokus på betydningen av materialitet og fysisk miljø. Den banebrytende reformpedagogen Anna Sethnes var sterkt inspirert av Maria Montessori og innredet sitt (offentlige) klasserom på Sagene skole på helt andre måter enn vi ser i dag. Det kan vi se av bilder fra slutten av 40-tallet i Aagres bok fra 2015. At et økende antall foreldre i dag velger å ta barna til privatskoler for å få gode læringsmiljøer er et tankekors.

Det kan virke som "man" har glemt at det fysiske miljøet er en integrert del av pedagogikk og at leken er livsnødvendig for "hele" barnet, at barn trenger bevegelse, de lærer med kroppen og de trenger "å gjøre" for å lære.  Mange lærere jeg møter er klar over dette og beklager det, men forpliktelsen til de grunnleggende ferdighetene er sterk og testing av leseferdigheter i førsteklasse gir sterke føringer.

Til slutt! All ære til Haug og Nielsen som i klartekst gir legitimitet til å betvile at reformprosjektets mål er oppfylt og at det må endres på læringstrykk og arbeidsformer i klasserommene.  Mitt anliggende er at det fysiske miljøet kan være en pedagogisk medspiller i dette

Hva tenker du om dagens førsteklasse og førskole? Har du erfaringer du vil dele med andre, så si din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Dette er Reform 97/Seksårsreformen:

• Grunnskolereform innført av regjeringen Brundtland III skoleåret 1997–1998.
• Innebar blant annet skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk.
• Den nye læreplanen la vekt på at førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle følge barna til og med fjerde trinn.
• Formålet med seksåringsreformen var å gi elevene bedre og meir kunnskap enn de hadde fått
• i den niårige skolen med skolestart som sjuåringer.
• Internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS og TIMSS viser imidlertid ikke noen tydelig forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse etter innføringen av tiårig skole, og kort etter reformen stupte resultatene i norsk skole.
• Som en konsekvens endret daværende statsråd Kristin Clemet (H) formuleringen i læreplanen for når leseopplæringen skulle begynne. Den skulle deretter begynne i første klasse. Hun la også sterkere restriksjoner på barnehagelærernes mulighet til å jobbe i skolen. Leseopplæringen skulle tre i kraft i 2006, men startet i praksis i skolene i 2003.