Et minus å være minst i barnehagen?

Ifølge regjeringens lovgivning, 2016, kan barn helt ned i 9-måneders alder nå ha rett til barnehageplass. 

Med dagens sårbare bemanningssituasjon; hvordan kan dette frontes som forsvarlig barnepass? 

For ikke å snakke om debatten som mang en gang går het om kvalitet? 

Vi ønsker babyer som ikke kan gå, men krabbe, barnehageplass. 

I noen tilfeller stuet inn i rom med mange andre små lik et varelass. I mangelen på en ledig hånd, kan tilstanden bli lik et samlebånd. Uheldig, mener jeg, for barnas tilknytningsorienterte ånd. Hvem skal trøstes først, hvem får skiftet sin illeluktende bleie? Personalet blir nødt til å prioritere og veie. 

Når barnehagekvaliteten har vist seg å være så ulik (AFI 2008: Arbeidsmiljøet i barnehagen), kan dagene i blant beskrives slik. 

Vi ønsker små sjeler som snakker sitt finurlige språk og særegne lyder barnehageplass, noe som krever ansatte som er kjærlig til stede og budskapene tyder. 

Er barnehagene beredt og organisert godt nok for dette?

Jeg mener ansatte gjør en genuint viktig innsats, arbeider bevisst og helhjertet med å gjøre det rette. De er aktivt til stede og prøver ikke i gråt og avlede, men gjør sin egen kropp om til et lunt og trygt rede. 

Et rede der barnet kan søke støtte og trøst, hvor både frustrasjon, sorg og glede møtes med en aksepterende, imøtekommende røst.

Det jeg etterspør, er mer klokskap og anerkjennelse fra hver lokalpolitiker, og regjeringens øverste hold. Skal vi akseptere at barnehagens status fortsatt ligger der i mold?

Jeg spør om vår del av verden er blitt for overfladisk, umenneskelig og rik. Hvem betaler for det, og med hvilken pris? 

Professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO, peker på at «Barn i denne alderen (1 år) trenger mest nærhet, omsorg, oppmerksomhet og én-til-én kommunikasjon. At barn får et utviklingsmessig fortrinn hvis de begynner tidlig i barnehagen, er bare noe vi foreldre er lært opp til å tro. Det kan kanskje være 1-åringer i barnehager er til det beste for samfunnsøkonomien og likestillingen». (...)

Fokuset på forskning og eksperters uttalelser kan få politikerne til å snu – de minste er en viktig brikke helt konkret. 

Med det økende fraværet i skolen og økt depresjon blant unge, burde vi ikke søke etter en helhet?

Den norske psykologforeningen, peker blant annet på hvor avgjørende trygg tilknytning er, og hevder at «uten kontakt med stabile og sensitive voksne vil spedbarnets hjerne ikke utvikle seg normalt, selv om det får mat og varme og blir holdt fysisk i live. Uten nære relasjoner, ingen sunn emosjonell utvikling». 

I Aftenposten, 2009, blir det pekt på at barn fra ressurssvake hjem kan profittere på å gå i barnehage.

Vi trenger gode barnehager som gir barna gode dager! For å få til dette, står bemannings- og pedagognorm og gode tilskuddsordninger på toppen og rager. 

Forskere, fagfolk, ansatte, foreldre, besteforeldre, med å stille spørsmål, være kritisk aktive og sette krav må vi aldri stanse. I fellesskap representerer vi makt og kompetanse. 

På barnas vegne må vi forlange at politikerne arbeider hardt med å sette barnehagen inn i en kvalitetsbevisst kontekst.  

Lovdokumentet Rammeplanen peker på «barnets beste» og er underlagt FNs barnekonvensjon. Barn har krav på en god oppvekst. 

Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/innsikt/Rett-til-barnehageplass/id2344761/

AFI Arbeidsmiljøet i barnehagen,http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Arbeidsmiljoeet-i-barnehagen

https://www.psykologforeningen.no/publikum/finn-en-psykolog/hva-er-tilknytning

http://www.klikk.no/foreldre/baby/ikke-send-ettaringer-i-barnehage-3531066

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KpydM/Feilaktig-om-barn-i-barnehager

https://forskning.no/barn-og-ungdom/2017/08/svaert-mange-unge-opplever-skolestress/produsert-og-finansiert-av/hogskolen-i-oslo-og-akershus

https://www.udir.no/rammeplan