Pål Hafstad Thorsen (Ap) er byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune.

Byråden advarer mot å «hasteinnføre» nye normer

Pål Hafstad Thorsen (Ap) advarer mot måten regjeringen vil innføre nye krav til grunnbemanning og pedagogtetthet i barnehagene 1. august neste år.

Publisert Sist oppdatert

Byråden for barnehage, skole og idrett i Bergen mener det er en uro i hele barnehagesektoren. Barnehagene bruker november og desember på å planlegge neste barnehageår, men Thorsen mener det er vanskelig for dem å vite hva de har å forholde seg til.

– Det er uavklarte spørsmål om finansiering. Noen frykter at de kan bli overtallige. Det skaper en uro. Den dagen vi innfører bemanningsnorm og ny pedagognorm, skulle være en gledens dag. Nå er vi i stedet kommet dit at det er stor usikkerhet rundt hele saken, sier byråd Pål Hafstad Thorsen til barnehage.no.

Det var Bergens Tidende som først skrev om saken.

Avisa har intervjuet barnehagebyråden sammen med representanter for Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

«I samlet flokk ønsker de å advare mot å hasteinnføre nye krav til bemanning i barnehagene», skriver avisa.

Nye krav – litt penger

Sist sommer la regjeringen ut forslag om norm for grunnbemanning og skjerpet norm for pedagogtetthet i barnehagene. Normen går ut på at det skal være minst én voksen for hvert 6. barn og minst én pedagogisk leder (barnehagelærer) for hvert 14. barn over tre år i barnehagene. Blant barn under tre år skal bemanningen være dobbelt opp.

Les også: Pedagognorm ut på høring

Over statsbudsjettet ble det bevilget 172.2 millioner kroner i 2017 for at kommuner og private kunne starte jobben med å erstatte assistentstillinger med barnehagelærerstillinger fra 1. august i år. Satsingen har i 2018 en helårseffekt på 424 millioner kroner.

Ettersom norske kommuner i snitt har oppfylt normen for grunnbemanning, oppfatter regjeringen den som allerede finansiert. Det følger ikke ekstra penger med grunnbemanningskravet som etter planen trer i kraft 1. august 2018.

Frykter færre plasser

Kommunenes interesseorganisasjon KS har tidligere advart mot å innføre bemanningsnorm uten å bevilge ekstra penger.

– KS’ egne beregninger viser at ved innføringen av normene vil det koste kommunene cirka 500 millioner kroner ekstra i året. Når tilskuddet til private barnehager øker med utgangspunkt i kommunenes utgifter til barnehager to år etter, dobles underdekningen og blir omtrent på en milliard kroner, sa direktør for utdanning i KS Erling Barlindhaug til ks.no i september.

Ifølge Bergen kommune mangler kommunen 160 millioner kroner på å oppfylle normene.

I tillegg skaper den høye andelen private barnehager i Bergen hodebry.

Dersom kommunen skulle bruke mer penger på å styrke bemanningen i sine egne barnehager, vil de private ikke få økte tilskudd før to år senere.

Byråd Pål Hafstad Thorsen gir overfor Bergens Tidende uttrykk for at dette i verste fall kan bety at barnehagene må ta inn færre barn fordi de ikke har penger til å ansette flere.

– I så fall vil vi få problemer med å oppfylle retten til barnehageplass, sier han til avisa.

– Ut med assistenter

Barnehage.no har tidligere skrevet at en mulig konsekvens av de nye normene er at offentlige og private barnehageeiere må si opp assistenter og fagarbeidere for å få råd til å ansette barnehagelærere.

Hovedtillitsvalgt Kristian Meyer i Fagforbundet i Byrådsavdelingene for barnehage, skole og idrett i Bergen, sier til Bergens Tidende at dette ser ut til å være en aktuell problemstilling flere steder lokalt.

 Bente Ingeborg Myrtveit, leder i Utdanningsforbundet i Bergen, følger opp:

 – Nå er vi redd for at den nye normen kan skape uro og kamp mellom assistenter og pedagoger. Det ønsker vi absolutt ikke.

Varslet i 2013

Planen om en bemanningsnorm i norske barnehager ble lansert av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2013. Da antydet hun at den trolig kunne innføres i 2020.

På spørsmål om 2020 ikke var langt fram i tid, svarte Halvorsen at kommunene først måtte stoppe med å kutte i bemanningen når de da fikk vite at de må oppfylle et lovkrav fram i tid.

– Så da blir det frys, og så må kommunene snu seg rundt og trappe opp antall ansatte istedet. Og da har man frem til 2020 å gjøre det på, sa Halvorsen til Aftenposten.

Politisk rådgiver Hanna Atic (H) i Kunnskapsdepartementet sier til Bergens Tidende at det lenge har vært bred politisk enighet om både bemanningsnorm og pedagognorm. Hun er overrasket over at de nå oppleves som hasteinnført.

– Mye uavklart – og kort tid

Byråd Pål Hafstad Thorsen bekrefter overfor barnehage.no at kommunen og barnehagesektoren oppfatter det som hasteinnført dersom pedagognormen og bemanningsnormen innføres i sin nåværende form 1. august 2018.

–  Det er ikke noe nytt at sektoren ønsker en norm, det har jeg selv vært med å jobbe for i mange år. Men det oppstår en uro og bekymring når kommunen og barnehagesektoren opplever at det ikke er samsvar mellom krav og finansiering. Når veldig mange spørsmål er uavklart slik som nå, blir tidsaspektet veldig knapt, sier Thorsen.

– Departementet hevder at bemanningsnormen er finansiert ettersom norske kommuner i snitt allerede har en voksen per seks barn?

– Det blir en ren skrivebordsøvelse når de ser nasjonen under ett og ikke ser hvordan dette slår ut i den enkelte barnehage. Skulle vi fulgt departementets forslag, ville det medført flere reduserte og midlertidige stillinger, og at flere ansatte hadde måttet dele seg mellom flere barnehager. Det er ikke god barnehagepolitikk når vi vet at trygghet og tilknytning er helt elementært i barnehage, sier byråden.

Han viser til KS sine beregninger om at underfinansieringen er på 500 millioner kroner de to første årene og en milliard kroner når kommunene også skal betale for økt grunnbemanning i de private barnehagene.

– Også det er bygd på en skrivebordsøvelse. Vi mener prisen blir enda høyere når du skal gjennomføre dette i praksis. I Bergen har vi regnet oss fram til en underdekning på 160 millioner kroner.

Brukt pengene på andre ting?

– Men daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa allerede i 2013 at normen ville komme og at kommunene allerede da burde bygge opp bemanningen. Er det bare sånn at Bergen kommunene har brukt pengene på andre ting?

– Da Høyre styrte byen fram til 2015, tok de bevisste valg ved å ta barnehagekroner ut av barnehagene og putte det inn andre steder i bykassen. Så i Bergen kommune er det derfor blitt ekstra vanskelig når vi skal prøve å innfri bemanningsnorm. Men når det er sagt, så er det ikke bare Bergen kommune som signaliserer en underfinansiering, sier Pål Hafstad Thorsen.

Thorsen og skulle ønske at det ble gjort i barnehagesektoren som i forliket om lærernorm:

– Der følger det finansiering med kravene.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Powered by Labrador CMS