Royne K. Berget i Smedhusåsen barnehage har vært med på å legge fram to forslag til PBLs landsmøte i neste uke.Istock/Privat
Bekymret for utviklingen i sektoren – legger fram to forslag til PBLs landsmøte
Fire foreldreeide barnehager på Østlandet legger foran landsmøtet i PBL fram to forslag: Ett som handler om omdømme og tillit, og ett som handler om hvem som skal ha ansvaret for aktiviteten i barnehagene.
Forslagene handler i utgangspunktet om vidt forskjellige ting. Men til felles ligger en bekymring for at barnehagesektoren i framtida skal styres av kapitalkrefter mer enn av hensynet til barnas beste.
– Jeg kan ikke svare på vegne av alle som drifter som oss. Men vi fire som står bak forslagene deler en bekymring for utviklingen i sektoren, sier Royne K. Berget som er daglig leder i Smedhusåsen barnehage i Rygge.
– Vi ser jo en utvikling at det er flere og flere frittstående som blir kjøpt opp av større selskaper. Vi kan skjønne at det skjer, for det tøft å stå alene. Samtidig er det deilig å stå alene. Du har full råderett til å utvikle barnehagen i den retning du vil, sier Royne K. Berget.
Han håper utviklingen med at stadig flere barnehager er konsernstyrt stopper opp slik at mangfoldet i sektoren kan opprettholdes og styrkes.
Konsernene vokser
Fredag skriver Klassekampen at de fire største konsernene – Læringsverkstedet, FUS barnehager, Norlandia og Espira nær har doblet sin samlede omsetning fra cirka tre milliarder kroner i 2013 til cirka 5,8 milliarder kroner i 2016. De «fire store» har i samme periode økt antallet barnehager fra 375 til 486. Totalt er det noe over 3.100 private barnehager i Norge.
Vi vil at det skal være mulig å ha flere eierformer. Det ville vært trist hvis alle ble en del av et konsern, sier Royne K. Berget.
Temperatur om utbytte
Denne våren har temperaturen tidvis vært høy i debatten om private barnehager. Berget mener de ideelle barnehagene kan bli oversett i denne debatten.
– Det er mye som handler om retten til å ta ut fortjeneste selv når du eier en barnehage. Vi kan være enige om at det er lurt å gå med overskudd. Men hos oss som driver ideelt, blir pengene igjen i bedriften og brukt i bedriften hvis vi går med overskudd, sier Berget.
I denne debatten har Private Barnehagers Landsforbund (PBL) vært tydelig på at det må være mulig å ha avkastning på å eie barnehager.
– Men fra mitt ståsted er det synd at en organisasjon som også representerer andre driftsformer, har så ensidig fokus på å støtte den ene delen av virksomhetene. At PBL tar et så tydelig politisk standpunkt, synes jeg er ugreit – særlig når de i andre spørsmål ikke vil mene noe fordi det er spørsmål av partipolitisk karakter, sier Royne K. Berget.
Får beskyldninger
– Går PBLs støtte til å kunne hente ut utbytte på bekostning av interessene til dere ideelle?
– Det hender jo at folk som ikke har satt seg ordentlig inn i hvordan sektoren fungerer, drar alle over én kam. Vi driver barnehage i en kommune med elendige tilskudd. Det resulterer i at det er mange barn per ansatt. Da får jeg stadig vekk slengt i trynet beskyldninger om at vi har dårlig bemanning, men sikkert tar ut penger i utbytte, sier Royne K. Berget og legger til:
– Det er lite moro å skulle forsvare et system som man egentlig kanskje ikke støtter engang.
Åpne prosesser, bredere representasjon
Foran PBLs landsmøte, som arrangeres på Gardermoen mandag og tirsdag, har han sammen med tre andre drivere av foreldreeide barnehager lagt fram to forslag.
Forslaget som heter «Omdømme og tillit» handler om å skape en åpen organisasjon hvor alle grupper av medlemmer i større grad blir engasjert:
«Styret i PBL skal i perioden utvikle organisasjonen og dets selskaper slik at beslutninger, arbeid og retning er åpen, gjennomsiktig, mer synlig og offentlig tilgjengelig for den totale medlemsmassen. I tillegg skal styret i PBL sørge for at hele mangfoldet av medlemsmassen også er representert i underselskapenes styrer.»
– Det har skjedd mye i PBL de siste årene. Organisasjonen er blitt mye større siden vi ble medlem på begynnelsen av 2000-tallet. Medlemsmassen har vokst, og antall ansatte har vokst. Når det også de senere år er opprettet flere underselskaper, kan det være lurt å gjøre prosessene så synlige som mulig. Det kan være gode grunner til å utvide virksomheten når nye behov oppstår, men kanskje sånne ting bør være luftet på et landsmøte før nye selskaper opprettes, sier Royne K. Berget som også mener at styrene i underselskapene også blir representert av representanter fra ulike former for medlemsbarnehager.
Underselskapene han sikter til, for eksempel Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, er opprettet etter styrevedtak i PBL.
Vil plassere ansvar
Det andre forslaget fra de foreldreeide barnehagene går på innholdet i den enkelte barnehage:
«PBL skal i perioden 2017-2019 arbeide for å sikre og bevare barnehageprofesjonens autonomi», lyder forslaget.
I begrunnelsen skriver forslagsstillerne at de «ser en utvikling mot strengere økonomisk styring og endring av barnehagens innhold. En vanskelig offentlig diskusjon om barnehagens kvalitet og barndommens forutsetninger setter profesjonen kraftig under press.»
Royne K. Berget mener det siden stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen fra i fjor vår har vært mye bekymring blant ansatte i sektoren rundt det som opplevdes som pålegg om hvordan man skal utføre jobben.
– Dekker ikke den nye rammeplanen det dere ber om?
– Dette har bedret seg noe i den nye rammeplanen. Men også der er det mulig å tolke innholdet forskjellig når det står at «barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Da er vi ikke bare på det juridiske området lenger, da er vi inne på innholdet, sier Royne K. Berget og fortsetter:
– Vi ble lovt en tydelig rammeplan. Den er tydelig på skal-punktene. Hvorfor skal den da være utydelig på hvem som skal utføre hva og hvem som bestemmer hvordan? Du blir prisgitt at du har en eier som stoler på styreren og de ansatte på avdelingene. De aller fleste har slike eiere, men det er trist for dem som ikke har det og som kan møte problemer. Personlig tenker jeg at forslaget vårt er en gyllen mulighet for PBL til å ta et aktivt standpunkt innenfor et område som vil komme alle barnehager til gode, uansett driftsform og eierskap. Dette handler om omdømmebygging for PBL som organisasjon, for private barnehager og hvilken tillit organisasjonen viser de som jobber tettest på barna i medlemsbarnehagene hver dag.
Styret sier nei
Styret i PBL har lagt ved en innstilling om å avvise begge forslagene fra de fire foreldreeide barnehagene. Royne K. Berget frykter at de nå har tapt saken allerede før debatten.
– Det er jo et sterkt signal å sende ut fra styret når de anbefaler å avvise forslaget. Så jeg føler at vi ligger på etterskudd der. Styret har større påvirkningskraft i og med at deres buskap når ut til alle medlemmene. For vår del må vi bare møte opp og prøve å argumentere for vårt synspunkt, sier Royne K. Berget.
Ønsker ikke å legge lokk
Nestleder i PBL-styret, Ragnhild Antonie Finden, sier at styret på ingen måte har hatt noen intensjon om å legge lokk på noen debatt når det har innstilt på å avvise forslagene.
– Vi måtte ha en mening om sakene, og den har vi gitt uttrykk for. Når det er sagt, kan det vurderes til neste gang hvilken form en slik innstilling skal ha. Kanskje burde vi ha forklart nærmere hvorfor vi innstiller som vi gjør. På den annen side ville kanskje en grundig redegjørelse fra styret nettopp ha stoppet debatten, noe vi ikke ønsker, sier Finden.
Når det gjelder de to konkrete forslagene, begrunner hun innstillingene slik:
– Forslaget om autonomi mener vi ikke hører hjemme i en arbeidsgiverorganisasjon. Vi skal ikke vi være strengere enn det rammeplanen er, sier Ragnhild Antonie Finden.
– Når det gjelder forslaget som heter «Omdømme og tillit», er styret enig i den første setningen om åpenhet og gjennomsiktighet. Men når det gjelder å ivareta mangfoldet av medlemmer, er det noe som det til enhver tid sittende konsernstyret har ansvaret for. Så dette blir et moment man heller må ha i tankene når man velger et nytt konsernstyre, sier PBL-nestlederen.
