De siste åtte årene har prisene foreldre betaler for skolefritidsordning (SFO) hatt langt høyere vekst enn prisene i både private og kommunale barnehager.
SFO har steget mer enn Konsumprisindeksen (KPI), mens den samlede foreldrebetalingen til barnehager har steget mindre enn KPI, viser tallene.
Økt makspris, men...
Etter at Høyre og Frp gikk inn i regjering høsten 2013, har maksimalprisen for en barnehageplass økt fra 2.300 kroner til dagens nivå på 2.730.
Omregnet til 2017-priser tilsvarer dette en reell økning på 7,7 prosent, skriver SSB.
Men parallelt med at maksimalprisen har økt, har regjeringen innført to endringer i den nasjonale politikken for foreldrebetaling av barnehageplasser:
Ingen husholdninger skal betale mer enn seks prosent av samlet inntekt for en barnehageplass.
Det er innført gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt.
Disse moderasjonsordningene har ført til at barnehagetakstene som inngår i Konsumprisindeksen (KPI) har økt mindre enn maksprisene. I tallene i KPI inngår for øvrig både maksimalpris, kostpenger og andre tilleggsutgifter.
Lavere enn KPI
Mellom 2013 og 2017 økte de kommunale og private barnehagetakstene som inngår i KPI med henholdsvis 6,9 og 5,2 prosent.
Den generelle prisutviklingen, Konsumprisindeksen, har i samme periode økt med 8,9 prosent.
Skyver barnehagekostnader?
Annonse
Både i perioden 2009-2013 og 2013-2017 har prisen på SFO økt mer enn konsumprisindeksen.
SSB peker på at en årsak kan være at kommuner skyver økte barnehagekostnader over på foreldre med barn i SFO.
En annen mulig årsak er at kostnadene ved å drive SFO har økt jevnt gjennom perioden.
KS avviser
Avdelingsdirektør i Utdanning Erling Barlindhaug i KS, sier til barnehage.no at det er feil å relatere en prisvekst i SFO til den nasjonale maksprisen på barnehage.
– En økning i prisen på SFO kan like gjerne være for å styrke eller unngå reduksjon i andre tjenester som skole, pleie- og omsorgstjenester ut fra lokale prioriteringer. Så lenge prisen er på selvkost eller lavere, er dette innenfor det lokaldemokratiske handlingsrommet og gir ikke belegg for å begrunne økte SFO-priser med lavere barnehagepriser. Ifølge nasjonale myndigheter er også kommunene kompensert fullt ut for de reduserte inntektene lave barnehagepriser inkludert moderasjonsordninger medfører. Det medfører at kommunene ikke har hatt behov for å finansiere dette ved å øke inntekter på andre tjenesteområder, sier Barlindhaug.
Mer subsidiert tidligere
Han mener den høye prisveksten på SFO sannsynligvis henger sammen med at kommunene tidligere har subsidiert tilbudet i større grad enn de gjør i dag.
– SFO kan prises til selvkost og det er sannsynlig at flere kommuner har nærmet seg dette i perioden. SSB viser også i sin artikkel til at det er sterke indikasjoner på at lønnsveksten for ansatte i SFO har vært høy og at det dermed bidrar til å trekke prisene opp for SFO, sier Erling Barlindhaug.
