Å jobbe i barnehage er ikke for hvem som helst

Jeg har lest en rekke innlegg og artikler om barnehager i forhold til pedagognorm og personaltetthet. Dette med hvor mange timer i løpet av døgnet man har full bemanning. Jeg er enig i at her burde det følge penger med slik at man fikk styrket den reelle personaltettheten.

Min jobb som daglig leder i en privat barnehage består av mange ulike arbeidsoppgaver. I dag har jeg for eksempel ligget under en vask og skrudd fra hverandre rørene for å fikse en lekkasje. Det er bare en av mange arbeidsoppgaver jeg kan ha i løpet av en uke, og som får meg til å tenke: Det er da ikke dette jeg skal gjøre? 

Men... Tenk hvor mye jeg lærer, hvor handy jeg blir – og tenk på hvordan det gjør meg til et forbilde for barna! De ser en kvinne som ligger under en vask for å ordne, de ser at ikke alt er like lett å få til, selv ikke for en voksen. De ser at de voksne også må snakke sammen for å løse oppgaver, oppgaver som de i utgangspunktet hadde tenkt de ikke skulle stå overfor.

Barnehagehverdagen, uansett hvilken stilling du har, er utrolig givende og utfordrende. Ingen dag er lik! 

Et gammelt ektepar

Når jeg går rundt inne eller ute i barnehagen betrakter jeg hver eneste dag voksne i samspill med barna. Jeg ser voksne som ler og morer seg sammen med barn. Jeg ser voksne som filosoferer og undrer seg sammen med barn. Jeg ser voksne som hver dag har opplevelser ingen andre yrkesgrupper er i nærheten av å oppleve!

Når man jobber i en barnehage er man veldig tett på andre mennesker, både barn og voksne. I Bjørnsgård barnehage har vi et stabilt personale som har jobbet sammen siden vi startet for 18 år siden. Vi fungerer nesten som et gammelt ektepar.  

Enkelte endringer har det vært, men det er veldig få. Selvsagt har også vi hatt syke medarbeidere, likevel opplever jeg voksne som gjør det de kan for å komme på jobb. De ønsker å strekke seg langt for å være sammen med barna som gir dem så mye. I dette «ekteskapet» vårt har vi gjerne diskusjoner, og vi kan være uenige i enkelte saker, noe som er givende og fører til utvikling og nytenkning.

Gledestårer

Mens jeg lå under vasken og fikset lekkasjen i dag tidlig, overhørte jeg en samtale. En av de ansatte sa: Neimen, hei Johannes! Nå var det godt å se deg, du har jo vært borte i flere dager du. Godt du er bra igjen. 

Jeg hørte en oppriktig glede over at et barn som hadde vært borte noen dager, nå var tilbake. Fra voksne som er glad i barn, og opplever stor glede i møte med barna. Jeg opplever et personale som ønsker et minimum av møter, fordi de ønsker å være sammen med barna.

Jeg ser voksne som går på tur i alt slags vær, og kommer tilbake med hodet og hjertet fullt av gode opplevelser – hva de har sett og opplevd i relasjoner mellom barna, og mellom barn og voksne. Det å sitte ute i vær og vind og spise mat med varme i fra et bål. Hvem kan ha slike arbeidsdager? 

Jeg hører masse latter og glede – dagen er full av humor. Vi som jobber i barnehage er mange ganger de første som hører nye ord, eller ser de første skrittene barnet tar. Opplevelser som virkelig kan få fram gledestårene. 

Ikke bare rosenrødt, men...

Noen ganger opplever jeg voksne som kommer på jobb med et å, i dag er det en dårlig dag. Vi snakker om dette, og blir enige om at den dårlige dagen er ikke verd å ta med inn på jobb. Senere hører jeg den samme ansatte sitte og le sammen med barna. De er i full sving med samling, med stor innlevelse, nettopp for at barna skal ha gode opplevelser. Det slår igjen tilbake på den voksne som også kjenner mestring av å gi barna disse opplevelsene.

Grunnen til at jeg vil fortelle om disse gode opplevelsene, er som jeg startet med at jeg har lest en del om barnehager og pedagognorm og hva dette kan føre til.

Jeg støtter dette. Jeg skal være den første til å innrømme at ikke alle dager er rosenrøde, der alt går på skinner. Men hvilken arbeidsplass har aldri utfordringer iblant? Hvem er ikke sliten etter en dag på jobb?

Vi er så heldige å ha arbeidstiden vårt på dagtid, vi jobber ikke i helgene og vi har fri på alle røde dager.

Ikke en jobb for alle

Det er fullstendig frivillig å jobbe i barnehage! Trives man ikke, må man slutte. Min påstand er at det er nemlig helt spesielle folk som kan jobbe i barnehage. Det er ikke en jobb for hvem som helst.

Jeg ser disse personene hver dag. Folk som elsker jobben sin, som er glade og fornøyde, selv om vi har sykefravær og ansatte som er hjemme med syke barn. Likevel er folk fornøyde og gleder seg til å gå på jobb.

Jeg ser ansatte som tuller og ler, som tar ting på sparket og som tydelig er glad i barn – og som av hele sitt hjerte vil gi barna gode dager. En student hos oss sa: De som jobber her er jo så opptatt av barna. De tar jo barna så på alvor, man skulle nesten tro at det var deres egne barn!

Det mener jeg er et kvalitetsstempel på barnehagen vår.

Det er lov å si at man har gode dager på jobb. Som en ansatt hos meg sa: Denne uken har jeg vært på tur tre dager, det har vært helt fantastisk! Barna har lekt så fint sammen og de barna som ikke kommer så godt inn i leken, har virkelig blomstret på disse turene.

Hun kom også med en rekke eksempler på enkeltbarn og hvordan de hadde lekt, hva de hadde lekt og hva de hadde snakket om. Hun var så fornøyd!

Eller som en annen ansatt sa: Hver dag er en fest!

Arbeidsdagen blir hva vi gjør den til, ut fra hvilken innstilling vi har og hva vil oppnå.

Yrkesstolthet

Misforstå meg rett: Jeg mener virkelig at vi må ha mer penger og bedre bemanning i barnehagene. Men: Det er samtidig viktig at vi som jobber i barnehagene viser hvor stolt vi er av jobben vi gjør. Vi jobber hver eneste dag med å bygge selvfølelsen til barna, stein for stein, ruster dem til å stå på egne bein og ta gode avgjørelser på egne og andres vegne.  

Jeg vet at de fleste som jobber i barnehagene elsker jobben sin og har en genuin interesse for at barn skal ha det bra. Da er det også viktig at vi viser det.

Hurra for barnehagene i Norge, der bygges grunnlaget for alt som skjer i dette landet.